En kjær venn for mange i kriminologimiljøet døde i natt.

Han var en utbryter på så mange måter. Som ungdom ble han plassert i en internatskole, – men rømte. Under den tyske okkupasjon havnet han i konsentrasjonsleir. Men nå visste han hvordan han skule forholde seg til tvang, – og rømte på ny. Han berget formodentlig livet ved det. Så ble han professor i strafferett i Rotterdam, – og brukte en betydelig del av sin overveldende energi til å motarbeide bruk av straff. Han ble den helt sentrale person innen kretsen av abolisjonister.

Det var ikke bare teori. Han hadde innbrudd i sitt hus. Mye ble stjålet. Det dannet grunnlag for et flerårig vennskap mellom ham og dem som hadde brutt seg inn, selvfølgelig var også familiene til disse inkludert.

Han skrev ikke så meget, men snakket desto mer. Han reiste verden rundt med sitt budskap; forferdet noen, begeistret mange.

Han var ofte på besøk i Norge, og ved vårt institutt. Og mange blant oss besøkte ham, og Marianne i Dordrecht hvor de bodde.

Han ringte sist søndag. Full av liv. Fint å få slutte slik.

Et stort menneske er borte. 30-01-09
Nils Christie

Louk Hulsman  var en stor og uavhengig tenker som bruke hele livet i arbeid for å få til en mer konstruktiv og human måte å hanskes med konflikter og problematiske situasjoner, – situasjoner som vanligvis ble møtt innen strafferettssystemet.

Han ble formet gjennom sine barndomsopplevelsers konflikter med prester. Dette var prester som ønsket han skulle lystre deres regler og dogmer, men som ikke lot ham få tilgang til bibeltekstenes latinske kilder. Så fulgte den annen verdenskrig som ytterligere formet ham. Han ble arrestert for illegalt motstandarbeid, havnet i konsentrasjonsleir og opplevde hvorledes den nederlandske administrasjon samarbeidet med okkupasjonsmakten. Han så sine tyske naboer (nice people!) bli endret til fiender under Hitler, og så dem forandret tilbake til vanlige folk etter krigen. Han arbeidet i Justisdepartementet, gikk med stor kraft inn i oppgaven med å skape bevissthet hos advokater, dommere, politifolk og mest av alt, hele livet, studentene – en bevissthet om at de måtte bli kritiske medborgere som ikke trodde alt de leste. De måtte personlig undersøke sannheten bakom lover og teorier. Hans samlede erfaringer ledet ham på vei mot en dekonstruksjon av myter om strafferettssystemet, og til leting etter bedre måter å hanskes med problematiske situasjoner.

Han ble møtt med varme av mange mennesker rundt om i verden, og influerte også livet til mange både innen og utenfor systemene. Han vil fortsette å fungere som en viktig positiv inspirasjonskilde for svært mange mennesker.

Se også CV (link til denne) og noen av hans arbeider som er tilgjengelige på denne web-side.